Generisk formel
=COUNTIFS(INDEX(Table,0,MATCH(name,Table(#Headers),0)),criteria))
Sammendrag
For å bruke COUNTIFS med en variabel tabellkolonne, kan du bruke INDEX og MATCH for å finne og hente kolonnen for COUNTIFS. I eksemplet vist er formelen i H5:
=COUNTIFS(INDEX(Table1,0,MATCH(G5,Table1(#Headers),0)),"x")
Forklaring
For det første er det viktig for kontekst å merke seg at du kan bruke COUNTIFS med en vanlig strukturert referanse som dette:
=COUNTIFS(Table1(Swim),"x")
Dette er en mye enklere formel, men du kan ikke kopiere den ned i kolonne H, fordi kolonnehenvisningen ikke endres.
Eksemplet på denne siden er derfor ment å vise en måte å sette opp en formel som refererer til en tabell med en variabel kolonnehenvisning.
MATCH-funksjonen fungerer fra innsiden og ut til å finne posisjonen til kolonnenavnet som er oppført i kolonne G:
MATCH(G5,Table1(#Headers),0)
MATCH bruker verdien i G5 som oppslagsverdi, overskriftene i tabell1 for matrise og 0 for samsvarstype for å tvinge et eksakt samsvar. Resultatet for G5 er 2, som går inn i INDEX som kolonnenummer:
INDEX(Table1,0,2,0))
Merknad radnummer er satt til null, noe som får INDEX til å returnere hele kolonnen, som er C5: C13 i dette eksemplet.
Denne referansen går normalt inn på COUNTIFS:
=COUNTIFS(C5:C13,"x")
COUNTIFS teller celler som inneholder "x", og returnerer resultatet, 5 i dette tilfellet.
Når formelen er kopiert ned i kolonne H, returnerer INDEKS og MATCH den riktige kolonnehenvisningen til TELLER på hver rad.
Alternativ med INDIRECT
INDIRECT-funksjonen kan også brukes til å sette opp en variabel kolonnereferanse slik:
=COUNTIFS(INDIRECT("Table1("&G5&")"),"x")
Her er den strukturerte referansen samlet som tekst, og INDIRECT vurderer teksten som en riktig cellereferanse.
Merk: INDIRECT er en flyktig funksjon og kan forårsake ytelsesproblemer i større eller mer kompliserte arbeidsbøker.
