Generisk formel
=($A1=criteria)
Sammendrag
For å markere hele rader med betinget formatering når en verdi oppfyller bestemte kriterier, bruk en formel med en blandet referanse som låser kolonnen. I eksemplet som vises, er alle radene der eieren er "bob" uthevet med følgende formel brukt på B5: E12:
=$D5="Bob"
Merk: CF-formler angis i forhold til den "aktive cellen" i utvalget, B5 i dette tilfellet.
Forklaring
Når du bruker en formel for å bruke betinget formatering, blir formelen evaluert i forhold til den aktive cellen i utvalget på det tidspunktet regelen ble opprettet. I dette tilfellet blir adressen til den aktive cellen (B5) brukt for raden (5) og angitt som en blandet adresse, med kolonne D låst og raden igjen relativ. Når regelen blir evaluert for hver av de 40 cellene i B5: E12, endres raden, men kolonnen vil ikke.
Effektivt fører dette til at regelen ignorerer verdier i kolonne B, C og E og bare tester verdier i kolonne D. Når verdien i kolonne D for i en gitt rad er "Bob", vil regelen returnere SANN for alle celler i den raden og formateringen blir brukt på hele raden.
Bruke andre celler som innganger
Merk at du ikke trenger å hardkode noen verdier som kan endres til regelen. I stedet kan du bruke en annen celle som en "inndatacelle" for å holde verdien slik at du enkelt kan endre den senere. I dette tilfellet kan du for eksempel sette "Bob" i celle D2 og deretter skrive formelen slik:
=$D5=$D$2
Du kan deretter endre D2 til hvilken som helst prioritet du vil, og den betingede formateringsregelen vil svare umiddelbart. Bare vær sikker på at du bruker en absolutt adresse for å forhindre at inngangscelleadressen endres.
Navngitte områder for en renere syntaks
En annen måte å låse referanser på er å bruke navngitte områder, siden navngitte områder automatisk er absolutte. Hvis du for eksempel kaller D2 "eier", kan du omskrive formelen med en renere syntaks som følger:
=$D5=owner
Dette gjør formelen lettere å lese og forstå.
